Tilrettelegging

Tilrettelegging

Når en arbeidstaker får redusert arbeidsevne har både arbeidsgiveren og den ansatte rett og plikt til å prøve å finne alternativer som gjør det mulig for den ansatte å fortsette i arbeid. Denne plikten er nedfelt i Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven. Hva som er mulig å få til, vil variere fra arbeidsplass til arbeidsplass og fra sak til sak.

Tilretteleggingsplikten er nedfelt i AML § 4-6 or er ufravikelig og vidtrekkende. Pliktens omfang avhenger av arbeidsgivers reelle muligheter for tilrettelegging og gjelder så langt det er mulig. Det betyr f.eks ikke at arbeidsgiver har plikt til å opprette en ny stilling til en person som ikke lenger kan utføre sitt arbeid.

Tilretteleggingsplikten går ikke lenger for en virksomhet som tegner IA-avtale.

Som følge av dette skal det:

  • tilrettelegges så tidlig som mulig
  • flere sykmeldinger skal graderes
  • tilrettelegges for alle, uavhengig av graderingsgrad

Samarbeid og dialog er en forutsetning for å lykkes. Partene lokalt må primært søke løsninger, men kan også søke bistand utenfra som f.eks hos bedriftshelsetjenesten. Virksomheter som har tegnet IA-avtale, kan bruke sin kontaktperson på arbeidslivssentret og de vil også ha tilgang på økonomisk bistand gjennom tilretteleggingstilskudd, BHT-tilskudd og kontaktpersonen kan bistå disse virsomhetene når det gjelder raskere behandling eller rehabilitering gjennom Raskere tilbake.

Her er noen spørsmål arbeidstaker og arbeidsgiver kan stille seg i vurdering av alternative oppgaver:

  • Kan den ansatte utføre egne oppgaver ved tilrettelegging?
  • Er hjemmekontor et alternativ?
  • Kan den ansatte utføre egen jobb med redusert tempo? (En ansatt kan for eksempel ha 50 % sykmelding og jobbe 100 % arbeidstid med 50 % innsats)
  • Kan den ansatte utføre egne, men færre oppgaver?
  • Kan den ansatte gjøre andre oppgaver? På egen eller på en annen avdeling?
  • Hvilke muligheter og begrensninger finnes ved å endre arbeidstid?
  • Kan den ansatte få opplæring i (deler av) sin arbeidstid?
  • Kan den ansatte gi andre opplæring i (deler av) sin arbeidstid?
  • Er det oppgaver «som ingen gjør men som det hadde vært greit å få gjort»?

Tilretteleggingen avhenger av situasjonen

Ifølge arbeidsmiljøloven skal det ”så langt det er mulig” tilrettelegges for arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevne, på grunn av sykdom eller skade. Hva som er mulig å få til på en arbeidsplass vil variere fra sak til sak. Noen forhold som spiller inn er:

  • Virksomhetens størrelse
  • Virksomhetens økonomi
  • Varigheten av tilretteleggingsbehovet
  • Virksomhetens art, for eksempel sikkerhetshensyn. De færreste av oss ønsker at piloten i flyet har betydelig redusert arbeidsevne.

Videre vil kompetanse og egnethet hos den som trenger tilrettelegging, sette grenser for hva som er mulig. I tillegg må arbeidsgiver og arbeidstaker vurdere arbeidsmiljøkonsekvenser av tilretteleggingen. Hvis for eksempel flere arbeidstakere må unngå tunge løft på en arbeidsplass, kan arbeidsbelastningen på øvrige ansatte bli for høy.

Tilrettelegging kan være i forhold til organisatoriske, psykososiale og fysiske,forhold på arbeidsplassen.

Eksempler på organisatoriske tiltak:

  • Arbeidsfordeling
  • Arbeidsoppgaver
  • Tempo og arbeidstid
  • Opplæring og omskolering
  • Ansvars og myndighetsforhold.

Eksempler på psykososiale forhold:

  • Støtte og oppfølging fra leder
  • Status
  • Verdsetting og inkludering
  • Sosialt miljø
  • Kollegastøtte
  • Holdning og kultur

Eksempler på fysiske forhold:

Tekniske hjelpemidler, regulerbar arbeidshøyde, heis, rampe, og tilpasning av maskiner, fysisk tilpasning og bygningsmessige endringer som døråpninger og terskler.

(Kilde: ” forebygging og tilrettelegging - to sider av samme sak”, Arbeidstilsynet, NAV og Petroleumstilsynet, 2011, 2.utg )

Hjelp og støtte

Flere aktører kan hjelpe arbeidsgiver og arbeidstaker til å finne løsninger på utfordringer knyttet til tilrettelegging. Det fins også muligheter for økonomisk tilskudd, IA-virksomheter kan blant annet få tilretteleggingstilskudd og bedriftshelsetilskudd fra NAV.

Aktører som kan bistå:

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten kan bistå virksomhetene i systematisk HMS-arbeid og IA-arbeid, både på systemnivå og for enkeltarbeidstakere

NAV

NAV arbeidslivssenter kan bistå IA-virksomheter og hver IA-virksomhet skal ha sin egen kontaktperson hos Arbeidslivssentret. NAV har en rekke tilbud og virkemidler, blant annet:

  • Raskere tilbake
    Gjennom ordningen «Raskere tilbake» kan sykmeldte få raskere avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering gjennom NAV.

  • Arbeidsrettete tiltak
    Arbeidsrettede tiltak er fleksible og kan tilpasses den enkeltes behov for kvalifisering og arbeidstrening, i hovedsak som tiltak for å få personer tilbake til arbeidslivet. Tilbudet om arbeidsrettete tiltak er basert på individuell vurdering, kombinasjoner av forskjellige tiltak og helhetstenkning.

  • Arbeidsgiverlos
    Arbeidsgiverlosens hovedoppgave er å være en ressurs- og kontaktperson innen arbeid og psykisk helse, for arbeidsgivere i IA-bedrifter. Ordningen er et prøveprosjekt ved NAVs Arbeidslivssentre i sju fylker.

  • Ungdom
    Mange ungdommer med psykiske helseproblemer opplever vanskeligheter i overgangen fra skole og studier til arbeidsliv. NAV utvikler særskilte tiltak for å hjelpe denne målgruppen.

  • Arbeidslivspakken – «Sees i morgen!»
    Mange arbeidsgivere ønsker mer kunnskap om hvordan møte medarbeidere med psykiske helseproblemer, og hvordan håndtere psykisk helse på arbeidsplassen. NAV har i samarbeid med partene i arbeidslivet utviklet kurspakken «Sees i morgen!» som omhandler temaet.

  • Øvrig
    Du kan tegne forsikring mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette gjelder for små bedrifter. Hjelpemiddelsentralene kan bistå med tilrettelegging og hjelpemidler En arbeidsplassvurdering kan også kjøpes fra godkjente fysioterapeuter eller ergoterapeuter som NAV lokalt har avtale med

  • Helsedirektoratet
    Helsedirektoratet har avtale med de regionale helseforetakene om kjøp av helsetjenester for raskere behandling og derigjennom kortere sykefravær. Nærmere informasjon om dette finner du på www.raskeretilbake.no

  • Senter for seniorpolitikk
    Senter for seniorpolitikk har nyttige verktøy og veiledninger

  • Idebanken
    Idebanken Inkluderende arbeidsliv har gode eksempler til inspirasjon og nyttige råd og verktøy